Sosialisme mot frihet.
Den sosialistiske ideologi bygger på et ønske om økonomisk og generell likhet mellom mennesker, den etterstreber et utopisk samfunn hvor alle er like mye verdt på arbeidsmarkedet, har like interesser og lik intelligens. Det finnes mange Eksempler på hvordan sosialistene presser disse verdiene på folk. Et eksempel er skattepolitikken som rammer dem som har over middels inntekt. Hvis du ser bort fra offentlige utgifter er det disse menneskene som koster samfunnet minst i form av kriminalitet, sykdom og bistand. At det er disse menneskene som blir sittende med samfunnets kostnader i så stor grad som i dag er ikke logisk. Om vi skal overføre denne situasjonen til dagliglivet vil vi kunne finne dette scenarioet.
Jens og Stalin går i butikken og kjøper en kjekspakke, de må spleise ettersom ingen har råd. Jens betaler
20kr mens Stalin betaler 10kr. Stalin tar halvparten av kjeksene og løper av sted.
Ikke misforstå meg, en viss skatt er nødvendig for å kunne hjelpe de svakest stilte i samfunnet, men det går mot alle mine moralske prinsipper at man skal belønnes for å være slapp og/eller dum.
Sosialistene i Norge begrenser også den personlige friheten noe som gjør det lett å trekke linjer til Marxismen i Russland, Kina og Kambodsja hvor personlig frihet ikke har eksistert mens kommunistene har hatt makten. Vladimir Lenin, Josef Stalin, Mao Zedong og Pol Pot er bare noen eksempler på lederne i Marxistregimer og jeg tror jeg tar rett når jeg omtaler dem alle som diktatorer med utallige liv på samvittigheten. Nå skal det sies at våre ledere er langt ifra diktatorer,
men den moderne sosialismen ble tross alt oppfunnet av Karl Marx som en mellomfase mellom tsarveldet og kommunismen. Det er liten sjanse for at Norge skal utvikle seg så langt mot venstre, men jeg mener vi allerede er for røde.
For å gi noen eksempler på hvordan dagens sosialistiske regjering krenker den private sfære vil jeg gjerne snakke om avgifter. Regjeringen har bestemt at avgiftsnivået på alkohol og tobakk skal ligge skyhøyt for å forhindre bruk og kjøp blant befolkningen. Dette fungerer på papiret, men i virkeligheten skremmes kundene over grensen til Sverige noe som ikke er positivt for Norges økonomi. Dessuten burde det være forbrukerens eget avsvar å kontrollere eget forbruk, ikke staten.
J.G.A